Dette var tema da representanter fra Bane NOR Eiendom, KLP Eiendom og Bydel Gamle Oslo møttes til samtale på Dialogperrongen.
Bedre koblinger mellom bydelene
Hvordan skal man få alle de reisende frem på en god måte, samtidig som man skaper et godt bymiljø og bedre sammenheng mellom områdene rundt stasjonen? Det har vært et sentralt spørsmål i arbeidet med Nye Oslo S.
Som del av planarbeidet har Bane NOR gjennomført personstrømsanalyser og utarbeidet en samlet plan for Oslo S.
– Da stasjonen ble utviklet, var den først og fremst orientert mot sentrum. Siden den gang har byen utviklet seg rundt stasjonen. Nå ser vi blant annet at vi har for dårlig kobling mot Grønland og Bjørvika, og dette er noe av bakgrunnen for løsningene som nå foreslås, sier Ellen Haug, prosjektdirektør i Bane NOR Eiendom.
Planforslaget for Nye Oslo S er ett av flere prosjekter som forbedrer forholdene for de reisende og styrker gangforbindelsene fra togene ut i byen. Stasjonen åpnes opp og får mer arealer for personflyt. Det blir også lettere å orientere seg. Inngangen fra nord flyttes ned til gatenivå og med ny fasade blir den mer synlig. Området ved dagens flytogterminal erstattes av et nytt stasjonsrom og publikumsarealer i de to nederste etasjene av et nytt høyhus.
– I tillegg jobber vi med prosjektet Stasjonsinngang øst, som nå er i en tidlig fase. Her foreslås en ny gangbro parallelt med Nylandsbrua. Broen får trapper og heiser med direkte adkomst til alle plattformene. Sammen med den nye inngangen gjennom Oslo Horisont vil Stasjonsinngang øst gi en bedre inngangssituasjon og kortere gangavstander fra Grønland, sier Haug.
Flere prosjekter – én helhet
Utviklingen av området rundt Oslo S handler ikke bare om ett prosjekt. Rundt stasjonen pågår eller planlegges en rekke større utviklingsprosjekter som må fungere sammen over tid. Ett av disse er Oslo Horisont, KLP Eiendoms utvikling av det tidligere brevsenteret ved Oslo S. Prosjektet etablerer blant annet en ny, døgnåpen inngang fra Schweigaards gate med direkte kobling til dagens gangkulvert, og styrker dermed forbindelsene til stasjonen.
For Eskild Rolstad, utviklingsdirektør i KLP Eiendom, har nettopp samspillet mellom prosjektene rundt vært et viktig premiss i utviklingen av Oslo Horisont.
– Når man utvikler et så stort og komplekst område, er man nødt til å begynne ett sted. Derfor har vi vært opptatt av å gjøre prosjektet så fleksibelt som mulig, slik at det kan spille på lag med utviklingen rundt oss. Vi har jobbet med planarbeidet i veldig mange år, og vi ser at utviklingen av området ikke kan planlegges gjennom en samlet reguleringsplan. Derfor må enkeltprosjektene gjennomføres med hver sin plan, og vi må samarbeide om helheten. Til sammen vil alle prosjektene bidra til å skape en god helhet.
Oslo Horisont skal åpne mot Schweigaards gate
Oslo Horisont skal bidra til å styrke koblingene mellom Oslo S og Schweigaards gate. Samtidig er bærekraft og ombruk et viktig premiss for prosjektet.
– Dette er kanskje Nord-Europas største ombruksprosjekt. Selve prinsippet bak Oslo Horisont er at vi beholder dagens bebyggelse og gjenbruker all den eksisterende betongen, sier Rolstad.
Som en del av prosjektet planlegges det også nye forbindelser som skal gjøre det enklere å bevege seg fra Schweigaards gate og opp til Nylandsbrua og den fremtidige stasjonsinngangen i øst.
– Vi bygger en ny, generøs trapp og to til tre heiser som vil bringe folk opp til nivået på Nylandsbrua. I dag finnes det knapt noen god atkomst dit. Da kan man bruke Nylandsbrua til å bevege seg videre mot fjordbyen eller inn mot den nye stasjonsinngangen i øst. Dette vil gi raskere adkomst til togene.
Viktig å tenke helhet
Samtidig handler utviklingen ikke bare om hvordan området skal se ut når det står ferdig. Like viktig er spørsmålet om hvordan byen skal fungere mens utbyggingen pågår.
For Leo Rygnestad, lokalsamfunnsutvikler i Bydel Gamle Oslo, er det særlig samspillet mellom de mange prosjektene som blir avgjørende.
– Det viktigste for bydelen, og dermed også for meg, er at dette fungerer som en helhet. Grønland og Vaterland er i dag deler av sentrum på en helt annen måte enn før. Derfor er det positivt at både KLP og Bane NOR Eiendom legger opp til å åpne opp den veldig viktige infrastrukturen rundt togene.
Samtidig mener han at god koordinering blir avgjørende i årene som kommer.
– Vår umiddelbare bekymring er at byggefasene ikke samkjøres godt nok, og at det ikke sikres tydelig nok hvilke krav som stilles til funksjonalitet i området i byggefasen. Dette gjelder alle kommende prosjekter i området. Rygnestad mener derfor at utviklingen av området må ses i sammenheng med kapasiteten i gatene og kollektivsystemet rundt.
– Planene som vedtas nå skaper behov i byrommene. Økningen i personstrømmer gjør at gater, fortau, perronger, bussholdeplasser og rutetilbud må følge utviklingen som skjer i området.
Haug understreker at nettopp koordinering mellom prosjektene er en viktig del av arbeidet videre.
– Dette er et lappeteppe hvor veldig mange aktører har ansvar for forskjellige områder. Alle må jobbe med sitt ansvar og løse sitt ansvar. Så må vi jobbe med å koordinere mellom planene for å sikre at det blir en god helhet. Området er så stort at det uansett må utvikles i etapper. Vi har et plansamarbeid med tett dialog med de offentlige aktørene, og vi har samarbeid med de andre grunneierne. Bymiljøetaten og Statens vegvesen jobber blant annet videre med gatene rundt stasjonen. Gjennom utbyggingsavtaler settes det av midler til oppgradering av gatene.
Hun peker også på at stasjonen skal fungere gjennom hele byggeperioden.
– Det er viktig for oss å ivareta personstrømmene, derfor kommer vi ikke til å stenge mer enn én inngang til stasjonen om gangen, sier Haug.
En felles oppgave
Utviklingen av Oslo S handler om mer enn selve stasjonen. Hvordan prosjektene rundt kobles sammen vil være avgjørende for hvordan området fungerer som byrom og kollektivknutepunkt i fremtiden.
For deltakerne på Dialogperrongen var det bred enighet om at utfordringene på og rundt stasjonen må løses i sammenheng. Nye innganger, bedre gangforbindelser, utviklingen av Schweigaards gate og prosjektene rundt stasjonen vil alle påvirke hvordan området fungerer som knutepunkt og byrom.
Målet er ikke bare å gjøre Oslo S til en bedre stasjon, men å skape bedre forbindelser mellom bydelene rundt og gjøre området enklere å bruke – både for de som reiser gjennom, og for dem som bruker byen hver dag.