Trenger Oslo S dette prosjektet?
Oslo S er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon. Hver dag passerer rundt 150 000 mennesker gjennom stasjonen, og antall reisende er ventet å øke betraktelig de neste 25 årene. Samtidig er store deler av stasjonen utviklet for en annen tid – med løsninger som ikke møter fremtidens krav til kapasitet, flyt, universell utforming eller byliv.
I sin visjon for knutepunktet har Plansamarbeidet for Oslo S definert stasjonen som «hjertet i byen». Det er et ansvar vi tar på alvor. Oslo S ligger midt i en by i endring: Bjørvika har blitt en ny del av sentrum, Vaterland er i utvikling, og stasjonen er selve bindeleddet mellom
Kvadraturen, Grønland og sjøfronten. Uten et løft vil stasjonen være en barriere i stedet for en forbindelseslinje.
Prosjektet handler derfor om mer enn bygninger. Det handler om å skape en stasjon som fungerer for de reisende, en plass som binder byområdene rundt seg sammen, og byrom som er trygge og inviterende for alle som ferdes der – ikke bare de som er på gjennomreise.
Hva er det folk ber om?
Planforslaget er et resultat av mange år med analyser, medvirkning og planarbeid, og flere grep er et direkte svar på innspill fra tidligere runder. Nå som høringsperioden er i gang, er målet å legge til rette for at enda flere kan si sin mening – og vi har lagt opp til et medvirkningsprogram som er langt mer omfattende enn det som er lovpålagt.
De siste ukene har vi hatt aktivitet på Dialogperrongen nesten hver dag, fått inn over 1 700 svar på spørreundersøkelsen og gjennomført flere dybdeintervjuer med folk som bruker Oslo S. Innsikten så langt er interessant og nyansert. Det er et demokratisk anliggende at folk får si sin mening, og det gir oss verdifull innsikt i hvordan stasjonen kan bli god for de reisende og for Oslo. Men utforming og innhold i prosjektet kan ikke avgjøres av en meningsmåling alene, av de som roper høyest eller av de
som representerer en særinteresse. Utformingen av et prosjekt av denne størrelsen krever at mange hensyn veies mot hverandre: de reisendes behov, byens behov, historiske hensyn, fremtidsscenarioer, klimahensyn og tekniske krav.
Vi er nå midt i perioden der medvirkning og meningsutveksling står i høysetet – og høringsperioden løper til 15. juni. Etter det vil vi, sammen med Plan- og bygningsetaten, gå gjennom alle merknadene. Alle merknader skal svares ut – både de som ivaretas, og de
som ikke tas videre, med forklaring om hvorfor. Deretter går planforslaget, inkludert merknader, til behandling hos PBE og til politisk behandling i bystyret. Det er de folkevalgte som tar den endelige avgjørelsen.
Hvem står bak Nye Oslo S og hva er Bane NOR Eiendoms mandat?
Her er det en del forvirring i debatten som bør ryddes opp i. I Bane NOR er det to forskjellige enheter som jobber med drift og utvikling av Oslo S. Bane NOR SF, som er et statlig foretak, har ansvar for publikumsarealene på stasjonen og jernbaneinfrastrukturen. Den andre er Bane NOR Eiendom AS, som er eid i sin helhet av Bane NOR SF.
Bane NOR Eiendoms mandat er gitt i jernbanereformen, vedtatt av Stortinget i 2015. Selskapet har ansvar for utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene på og rundt sentralstasjonen, og utvikling av de kommersielle arealene. Målet er å skape stasjoner som gjør at flere kan og vil reise med tog og kollektivtrafikk.
Et viktig prinsipp for all aktivitet i Bane NOR Eiendom AS er å skille mellom statlig og kommersiell finansiering og unngå kryss-subsidiering. Det betyr at statlig finansiering ikke brukes til å betale for kommersielle tiltak. All aktivitet i selskapet finansieres kommersielt og må være økonomisk selvbærende.
Den økonomiske avkastningen som Bane NOR Eiendom AS skaper, går tilbake til staten, som igjen investeres i samfunnet og fellesskapet. Det er ingen andre eiere enn staten, og det finnes ingen bonusordninger eller tilsvarende ytelser for våre ansatte. Vi har derfor ingen insentiver eller mekanismer som tilsier at vi er «profittmaksimerende».
Hva skjer med bygget på sikt? Bane NOR Eiendom skal eie og forvalte høyhuset også i fremtiden. Det er ikke en eiendom som selges videre som et vanlig kommersielt prosjekt. Vi ser for oss et langsiktig eierskap der bygget leies ut til ulike leietakere og samfunnsnyttige funksjoner over tid – i tråd med vårt mandat om langsiktig forvaltning av felles verdier.
Hvordan finansieres prosjektet?
Bane NOR Eiendom er en samfunnsbygger, og vår jobb er å forvalte fellesskapets interesser og felles verdier. Når vi har brukt ordet «merverdi», refererer det til Oslo kommunes høyhusstrategi, som sier
at alle høyhusprosjekter skal tilføre byen en merverdi i form av nabolagskvaliteter eller sosial bærekraft. Det er altså ikke snakk om merverdi i kroner og øre, men et ønske om å skape verdier som beriker miljø, lokalsamfunn, byliv og næringsliv rundt våre felles knutepunkt.
Prosjektet Nye Oslo S er et sammensatt prosjekt med en kombinasjon av statlig og kommersiell finansiering:
- Ivaretakelse og utvikling av publikumsarealene på stasjonen er en statlig oppgave som kan finansieres med statlige bevilgninger.
- Jernbanekulverten er del av jernbaneinfrastrukturen og kan finansieres med statlige bevilgninger.
- Handel, tjenester og servicefunksjoner for reisende og andre besøkende er kommersielle funksjoner som finansieres kommersielt.
- Arealer i høyhuset og Mellombygget som ikke er stasjonsareal vil finansieres kommersielt.
De nye byggene vil gi plass til kontorer, hotell, kultur og andre funksjoner som støtter opp om stasjonen. Den kommersielle eiendomsutviklingen finansierer også kvaliteter som statlige investeringer ikke kan dekke – som oppgraderingen av Christian Frederiks plass og stasjonstorget, som i sin helhet må finansieres kommersielt eller over Oslo kommunes
budsjetter, da dette ikke er offentlige jernbanearealer.
Finansiering av den statlige stasjonsdelen er ikke besluttet, og vi kan derfor ikke gi et mer presist svar på dette spørsmålet på dette tidspunktet. Statlig finansiering avklares gjennom Nasjonal transportplan, og dette skjer først etter vedtak av reguleringsplanen. Nettopp derfor er det viktig å få vedtatt reguleringsplanen for Nye Oslo S, slik at arbeidet med å utvikle sentralstasjonen kan videreføres. Nye Oslo S er komplekst og kan sies å være mye – men et «spekulasjonstårn» er det definitivt ikke.
Vil dette prosjektet skape merverdier for Oslo?
Ja, det mener vi – ellers hadde vi ikke fremmet det. Oslo S er Norges viktigste kollektivknutepunkt, men store deler av stasjonen er utviklet for en annen tid og en annen mengde reisende. Prosjektet handler først og fremst om å oppgradere selve stasjonen: bedre kapasitet, bedre flyt, tydeligere forbindelser, mer dagslys og bedre universell utforming. Fordelingshallen fornyes med større publikumsarealer, bedre oppholdssoner og det blir enklere å finne frem. Store og lyse inngangspartier åpner stasjonen mot byen.
Høyhuset er én del av et helhetlig grep – ikke prosjektets kjerneformål. Men det er en viktig del, fordi det øker arealkapasiteten på et sted der behovet er stort og tomtene er knappe. Eiendomsutviklingen muliggjør også løftet av Christian Frederiks plass og et nytt stasjonstorg – arealer som mangler finansiering uten dette prosjektet. Verdiene som skapes, kanaliseres tilbake til fellesskapet.
Flere spør hvem dette er for. Svaret er: Alle de 150 000 menneskene som bruker Oslo Sentralstasjon hver dag, hele Oslos befolkning og alle besøkende til Oslo sentrum som skal bruke dette viktige byområdet de neste 150 årene.
Høringen pågår til 15. juni. Du finner mer informasjon om prosjektet, og muligheter til å møte oss på Dialogperrongen, på nyeoslos.no. Vi ser frem til flere gode samtaler.