Men utviklingen reiser også et større spørsmål: Hva kan fremtidens stasjon med det sentrale området rundt tilføre Oslo og resten av landet? Og hvordan kan fornyelsen bidra til å realisere et potensial som strekker seg langt utover selve stasjonsfunksjonen?
Dette var spørsmål som ble reist under Oslo Urban Week 2026 da Bane NOR Eiendom inviterte til en visjonær samtale om fremtidens Oslo S. Uten sammenlignbare prosjekter i Norge, ble blikket rettet utover.
Liverpool Street Station i London og München Hauptbahnhof er to store stasjoner som for tiden er under utvikling i Europa. Med mange sammenlignbare utfordringer og kvaliteter inviterte Bane NOR Eiendom Tom Higginson fra Network Rail og Martin Klemp fra Auer Weber Architekten BDA for å dele sine erfaringer. Tomas Stokke fra Haptic Architects løftet deretter blikket fra de konkrete stasjonene til hvordan Oslo kan hevde seg i konkurransen mot andre storbyer i Skandinavia.
Liverpool Street Station
Tom Higginson, Director Planning & Land Service i Network Rail, fortalte at selskapet blant annet eier og driver 20 av Storbritannias mest trafikkerte jernbanestasjoner og har ansvar for jernbaneinfrastrukturen i England, Skottland og Wales. Han trakk særlig frem Liverpool Street Station.
Stasjonen er Englands travleste og håndterer ca. 100 millioner reisende hvert år, omtrent dobbelt så mange som Oslo S. Likevel deler de to stasjonene mange av de samme utfordringene: Det er blant annet vanskelig å orientere seg og uten tydelige innganger og en tydelig identitet «gjemmer» stasjonen seg bort.
Planene for Liverpool Street Station omfatter både en oppgradering som skal gjøre stasjonen mer tilgjengelig og enklere å bruke og bevege seg gjennom, og et 97 meter høyt høyhus over stasjonen. Samtidig legges det vekt på å ta vare på gamle elementer, hente frem stasjonshistorie og minimere innvirkning i vernede strukturer.
Prosjektet skal totalt sett gi bedre forhold for de reisende, styrke Liverpool Street som inngangsport til London og tilføre nye arbeidsplasser og publikumsfunksjoner på et av Londons best tilgjengelige kollektivknutepunkter.
München Hauptbahnhof
Martin Klemp fra Auer Weber Architekten BDA fortalte om arbeidet med utviklingen av München Hauptbahnhof. Stasjonen håndterer nesten tre ganger så mange reisende som Oslo S, og antallet forventes å øke i årene fremover. Stasjonen ble bygget opp igjen etter andre verdenskrig og hadde ikke kapasitet eller kvalitet til å ivareta forventet vekst i antall reisende. Nå bygges en helt ny stasjon, inkludert en ny S-banetunnel under stasjonen. Dette krevde at hele stasjonsbygningen måtte rives. Stasjonen bygges i faser samtidig som togtrafikken opprettholdes. Det er krevende, men helt nødvendig for å ivareta de reisende.
I nye München Hauptbahnhof kombineres stasjonsutvikling med byutvikling og kommersiell eiendomsutvikling. Prosjektet består av et femetasjes basebygg og et 17-etasjes høyhus på knappe 70 meter. På den måten vil prosjektet både gi bedre forhold for de reisende på stasjonen, en attraktiv inngangsport til byen, bedre byrom og sentrale kontorarealer. Målet med høyhuset er å markere stasjonen med et landemerke i Münchens bysilhuett.
Lange og omfattende planprosesser
Både Liverpool Street Station og München Hauptbahnhof har hatt lange og omfattende planprosesser. Det er store og komplekse prosjekter midt i historiske bysentrum, der behovet for styrking av kollektivtransporten, stasjonsutvikling og byutvikling må balanseres mot hensynet til eksisterende arkitektur og kulturhistoriske verdier.
Erfaringene fra London og München viser betydningen av å utvikle stasjoner som ligger sentralt i byen. Det handler ikke bare om å møte økende transportbehov, men også om hvordan stasjonene kan bidra til bedre tilgjengelighet, nye tilbud og økt attraktivitet i et område, samtidig som hensynet til kulturhistoriske verdier ivaretas.
Hvordan finansiere en ny stasjon
Prosjektene i London og München gir ingen fasit på hvordan Nye Oslo S bør gjennomføres. Men noen lærdommer kan vi ta med oss: Utviklingen av store sentralstasjoner er en kostbar, tidkrevende og kompleks affære. Begge prosjektene viser hvordan kommersiell eiendomsutvikling kan bidra til finansieringen. Liverpool Street Station finansieres i sin helhet kommersielt, mens München Hauptbahnhof gjennomføres med en kombinasjon av statlig og kommersiell finansiering.
Oslo i konkurranse med skandinaviske storbyer
Videre i samtalen tok Tomas Stokke fra Haptic Architects opp hvilken betydning utviklingen av Oslo S kan få for byen som helhet. Mens London konkurrerer med byer som New York, Paris og Frankfurt, konkurrerer Oslo blant annet med Stockholm, København og Göteborg om å tiltrekke seg mennesker og virksomheter.
For Oslo handler derfor ikke utviklingen av Oslo S kun om å løse utfordringene med dagens stasjon, men også om å bidra til å øke byens attraktivitet internasjonalt.
Oslo har for eksempel skogen og fjorden, men hvis byen skal hevde seg i konkurransen med andre skandinaviske byer, må også selve byen bidra til å gjøre Oslo mer attraktiv.
Stokke pekte også på viktigheten av langsiktighet i utviklingsprosjekter som dette. Oslo bør planlegge for de neste 50-100 årene og ha fleksibilitet til å møte fremtidige behov og muligheter. Videre trakk han frem King's Cross i London som et vellykket eksempel på god stasjons- og byutvikling. Det var ingen enkel prosess, men resultatet har transformert et helt område.
Oslos uforløste potensial
En fremtidig stasjon kan løse mer enn et transportbehov. Den kan bidra til bedre forbindelser i området, tilby møteplasser og andre tilbud, og øke attraktiviteten for mennesker og bedrifter, også internasjonalt.
Nettopp her ligger et uforløst potensial for Oslo. Som det også ble diskutert under arrangementet: Det er en kostnad ved å realisere dette potensialet, men hva er kostnaden ved å la være? Hvilke muligheter går byen glipp av, og hvilke mennesker og virksomheter velger andre byer fremfor Oslo?